Ok. Det er dagen etter jeg bestem meg for å bli politiker. I dag er det min første dag som politiker. I dag begynner den nye meg. Jeg skal kjempe for rettigheter og kjempe for de riktig tingene. Jeg skal bli talsmann for folket. Alle skal like meg og stemme på meg. Jeg skal stige i gradene og sette rekord på hvor mange år jeg blir sittende som statsminister før jeg går frivillig av for å flytte til Afrika. Med meg skal Norge bli et bedre land. Med meg skal verden bli et vakrere sted. Min mor skal sitte gråtende foran TV-skjermen når jeg hilser til henne i nyttårstalen. Jeg kan få hvilken mann jeg vil (ikke det at det har noen betydning). Jeg skal stå opp for kvinnene. Å heie kvinnene frem i dette mannsdominerende samfunnet ser jeg på som meget viktig. Kvinner må forstå at de betyr noe. At de er verdt noe og at vi, uten betenkligheter, kan klare oss meget bra uten mannfolka som tror de skal ha styringen. Som tror de har full kontroll (noe vi vet bare er innbildning fra deres side). Min vei har begynt og den begynner her. Derfor begynner jeg min karriere med å sortere klærne mine i to bunker:
1. Søppel
2. Politiske klær
Problemet når jeg er politiker er at jeg aldri kan bruke samme antrekk to ganger. Jeg blir som Martha Louise som brukte samme kjole i kongens 60 og 70 års dag. Hun ble, rett og slett, mobbet offentlig. Store overskrifter i dagbladet om at hun bruke samme kjole i 1997 som i 2007. Dette betyr at den stusslige bunken min med klær som kan brukes, kun vil vare noen dager. Høyest to uker. Derfor må det handles. Folk kan si at dette er den ovefladiske delen av det å være politiker. Jeg er høyest uenig. Klær er viktig for det inntrykket folk skaper seg av deg når de ikke kjenner deg. Jeg har ofte fundert over viktige spørsmål i livet. Etter spørsmålene : "Hva er meningen med livet" og "hva skjer etter døden"- spørsmålene, må jeg spørre meg selv: "hva skal jeg ha på meg i dag?".
Derfor bruker jeg min første dag som politiker: Til shopping.
Når jeg nå er en politiker som skal shoppe må jeg altså kle meg som en politiker som skal shoppe. Jeg må se viktig ut, skjorte og svart bukse. Jeg skal ikke fundere for mye over plagget og jeg skal gå rett bort å kjøpe det, uten å se på prisen. Måten jeg kler meg på skal fortelle folk at jeg har tenkt til å forandre Norge. Jeg skal være seriøs og samtidig viljesterk. Jeg kan tenke meg svart og rødt.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Du er min heltinne!
Stå på med jogginga ;)
- Gresk filosof
Ikke for å være vanskelig Sandra, men tror du mente mannsdominert samfunn, ikke mannsdominerende samfunn, ett mannsdominerende samfunn er jo et samfunn som dominerer menn, og det er jo mulig vi lever i et samfunn som dominerer mennene, uten at jeg helt klarer å forstå hva det vil si, men tror ikke det var det du mente;)
Det her sier jeg bare for å være slem, for jeg blir så misunnlig når noen skriver noe som er så momrsomt, så ta det som et kompliment, det ville jeg gjort;)
Post a Comment