Monday, May 28, 2007

7. Plan B

Jeg er kjendis. Jeg er så til de grader kjedis.
Og jeg liker det.

Et par har snudd seg etter meg på gaten. De rynket øyenbrynene og så rart på meg. Det var nok fordi de ikke kunne tro det var meg.
Stolt kjøper jeg VG og Dagbladet. Kioskmannen ser ned på avisen og på meg så tilbake på avisen. Han sier ingenting. Ha
n er litt kjekk. Stemmmer det, det er meg, sier jeg. Mannen smiler usikkert og vifter meg bort. Han hadde nok ikke forventet at jeg skulle snakke til han. Jeg liker det med å være kjendis, en overrasker folk så fort. Det virker som plan B funket. Til og med TV2 vil ha et intervju med meg. På forsiden av VG ser vi et bilde av meg med en plakat og en megafon.
– Et mer rettferdig samfunn! tror jeg at jeg roper akkurat der. Jeg står utenfor stortinget og har mange tilskuere.
Mitt første skritt innenfor politikken. Nå vet folk hvem jeg er og nå kan jeg kjempe videre. Jeg åpner avisen. Det er en fin overskrift. De mener sikker godt. Ingen kritiserer emg på den måten uten å mene det godt. Det er bra at jeg tenker sånn og ikke er negativ. En må se sannheten slik som den er.